Tekst: Joakim Gitlestad | Foto: Margrete Ytterdahl Bjørndal
I det elementbygg-pregede industriområdet Røssevika, er det et bygg som skiller seg betraktelig ut. Lokalene til Materialbanken for bygningsvern kan nesten minne om kulissene til en western-by. Fra denne ombrukssentralen omsettes det ca. 200 tonn ombruksvarer hvert år.
Området som ligger like utenfor Vanse City har sett en økning i trafikken etter at Materialbanken for bygningsvern ble etablert.
– Lørdagsåpent for publikum har nesten gjort dette til et bygningsvernsenter med masse besøkende fra hele Agder, sier sjefen i Materialbanken, Abdiqadir Hassan Abdi. Videre kan han fortelle at det hovedsakelig privatmarked som blir betjent på lørdager, mens proffene gjerne kommer i ukedagene.
Ombruk av materialer
– Hele bygningsmassen her oppe er oppført med gjenbruk- og ombruksmaterialer, samt overskuddsmaterialer fra andre byggeprosjekter, kan prosjektleder Erik Bjørndal opplyse om.
– Vi har brukt betongdragere og lecaplankene fra deler av bussgarasjen som ble revet på Rotteredam (bussgarasjen og verksted til Sørlandsruta og tidligere De Sammensluttede Bilruter, Red.).
Alle dører og vinduer er fra rehabiliteringsprosjekter, hvor de ellers ville ha blitt deponert som avfall. Utvendig terrassegulv av teak er dekkplanker fra norske forsyningsbåter i Nordsjøen. Det innvendige kubbegulvet er kapp fra forskalingsmaterialer som er blitt brukt på betongprosjekter.
Gjenbruk er bra for miljøet
Materialbanken for bygningsvern har i praksis vært drevet så lenge Bjørndal Vedlikehold AS har drevet som tømrerfirma.
– Det er først de siste årene at man har sett en endring i tankesettet rundt gjenbruk av byggevarer, og da spesielt hos nasjonale myndigheter, sier prosjektmedarbeider Joakim Gitlestad.
Man har fått opp øynene for at reduksjon i forbruket vårt kan, og må, innebære gjenbruk i alle sektorer. Her har byggebransjen mye potensiale. Men da må man også se nasjonale insentiver for ombrukssentraler som Materialbanken.
Det er ressurskrevende og skulle håndtere gjenbruksmaterialer helt frem til de blir brukt på et nytt prosjekt. Det er først da vi, som ombrukssentral, får betalt. Det kan gå 1-2 år før produktene omsettes og kapitalen frigjøres. Samtidig ser vi jo at det nytter. I fjor sparte vi miljøet for 50 tonn med CO2-utslipp gjennom omsetting av brukte byggevarer her i Materialbanken for bygningsvern, avslutter Joakim med.
